”Håndbok for Autogensveising” utgitt av Norsk surstof & Vandstoffabrik  1917. Det har kommet meg i hende et 100 år gammelt eksemplar av en lærebok om autogensveising. Meget interessant  lese hva som ble vektlagt den gangen. Det var faktisk en meget innstendig anbefaling om at :” Ved anskaffelsen av Svejsebrændere bør man ikke lade seg sig lede av hensyn til prisen, thi de i anskaffelse billigere brændere viser sig i alminnelighet at være de dyreste i drift.”
De var også den gang i stor grad opptatt av god kvalitet og metallurgi.

Den autogene svejsingens teknik ved behandling af Jern og Staal:

Ved svejsning av tynd jernplade udsættes svejsefugen stykkevis for svejseflammens varme, hvad der har til følge at temperaturffaledet under størkningen foregaar langsomt. Det er derfor her kun ringe fare for at svejsefugen skal blive haard. Ved svejsning av sværere Plade er ligeledes den i de omgivende pladedele opsamlede varme tilsterkkelig til at forhindre at svejsefugen hurtig afkjøles og dermed bliver haard. En for hurtig afkjøling kan foraarsage at materialet bliver koldt på de steder hvor det findes en ilthinde innen denne bliver fjernet. Saadanne iltlag lægger sig sædvanligvis paa materialets valseretning og nedsætter i høj grad den fremstillende fuges styrke.

Boken innholder særdeles utførlige beskrivelser av alt fra hvordan gassflasker og regulatorer bør være til framstilling og rensing av stål. Tips for sveiseing av kalotter på sylindriske kar, påsveising av tut til kaffe og tekanner, framstilling av sengeø og møbler av jern, reparasjoner av støbejern og og dampkjeler, framstilling av rørdeler som T-stykker og flenser. Det er også laget oversikt og tabeller over kostnader/forbruk pr m snitt og arbeidstid. ved skjæring med Acetylen og Brint-ilt (Hydrogen – oksygen).

I alt en ganske interessant og fornøyelig lesning. De var ganske opplyste om metallurgi og prosesser i smelte og størkneprosessen og hadde stor respekt for utstyr og verktøy. Alt skulle utføres med største respekt med fokus på kvalitet. Dagens kvalitetskrav er nok intet nytt, – samme filosofi fantes for 100 år siden. Så er det bare opp til oss å følge dem J